DANSENE SOLSTRÅLER

  11.03.2011  21:47     Tekster

Hånden hans på dørklinken. Malingen har prellet av døren som regndråper på et vindu. Hvordan kunne han åpne den? Inngangen til fortiden. Orker ikke synet av alt der inne, lukten av alle minnene de hadde hatt sammen her, akkurat her. Livet hans har passert i revy for mange ganger. Han tar likevel et dypt drag med luft, og presser hånden nedover.

 

Her har de spist uendelig mange måltider, både før og etter. På veggene henger det falmede bilder av henne, en gang hadde de vært i sterke farger. Solen trenger ikke gjennom de tunge gardinene som dekker vinduene, og rommet ligger i mørket. Han ser for seg de mange kveldene i den nå så møkkete sofaen. Han hadde holdt rundt henne mens de så på gamle svart-hvitt filmer, og lo så tårene trillet.

 

Han står i døråpningen med små vanndråper rennene nedover kinnene. Han husker alle dagene, alle minuttene og timene med henne. Nekter å gi slipp på noe, ville beholde alt. Hvorfor er verden så jævlig urettferdig? Hvorfor henne? Hun som han elsket.

 

Dansene solstråler på gulvet. To mennesker med sammenknyttede hender, og latter om munnen. To lepper møtes, og tre ord sies. Om og om igjen.


Han styrter inn i huset, har et ønske om å ødelegge. Glemme, og aldri mer å føle denne tomheten og sorgen. Gutten som hadde alt, står igjen med tomme hender og et knust hjerte. Han husker dagen som om den var i går, da hun fikk sin livsfrist. Legen satte livet hennes på vent. Brystkreft, og cellegift hver jævla dag.

 

Han tråkker over terskelen til soverommet deres, og faller ned på kne. Små hikst kommer ut fra den såre halsen. På sengen ligger en blond hårtust som en gang satt på hennes hode. Røde øyne. På det hvite nattbordet ligger hennes livsverk. Filmkameraet og opptak fra hele hennes liv, foreviget i levende bilder. Han griper en tilfeldig film, og setter den i fremviseren. På veggen, bak spindelvevet, ruller solnedgangen på lerretet. Hennes latter og hans stemme fyller det stille rommet. Sand, rosa blomster, en oransje himmel og deres kyss. Løpende mot ingenting, men samtidig alt. Hans lykkeligste dager nå på en vegg. Under gravsteinen i hagen ligger den maltrakterte kroppen hennes. Herjet av kreft og ødelagt av sorg. Rundt står alle hun noen gang kjente, og forseiler graven med blomster.

 

Jeg fikk 5+ på denne, og er utrolig fornøyd med det! Hva synes du?
(9) Skriv en kommentar
Postet av: Anniken

Seriøst Tora, den novelle der var noen av det beste jeg har lest. Du er så utrolig flink, og den karakteren fortjente du virkelig :) <3

11.03.2011 @ 22:17
URL: http://fotballsnuppa.blogg.no
Postet av: Mathilde

utroooooooolig bra skrevet! omg, levde meg helt inn i det! du burde bli forfatter eller noe, hehe :) serriøst bra skrevet!

13.03.2011 @ 04:01
Postet av: Jannike og Cecilie

så bra skrevet!

13.03.2011 @ 11:48
URL: http://jannikeogcecilie.blogg.no
Postet av: Helene

så utrolig bra skrevet!

13.03.2011 @ 11:55
URL: http://helnes.blogg.no
Postet av: - Bente Beate Bråthen

Jævlig bra skrevet ! : D

- Kommentere tilbake ? : )

13.03.2011 @ 12:04
URL: http://bbb96.blogg.no
Postet av: tinarix

sykt bra skrevet! :-) du skulle virkelig blitt forfatter.

13.03.2011 @ 12:12
URL: http://tinarix.blogg.no
Postet av: Martine Næss Sorthe

Kjempefint skrevet, ja! Karakteren var velfortjent.

14.03.2011 @ 16:55
URL: http://m4rtines.blogg.no
Postet av: Tora

SV: Tusen takk alle sammen! Utrolig hyggelig å høre! : )

14.03.2011 @ 16:57
URL: http://lightangel.blogg.no/
Postet av: ♥ Sandra Gluchowska

Åj! Den var bra, og du er best! <3

15.03.2011 @ 14:55
URL: http://www.gluchowska.blogg.no/

Write a comment on "DANSENE SOLSTRÅLER"

Navn:
Huske disse opplysningene?

E-postadresse: (publiseres ikke)


URL/Bloggadresse:


Kommentar: