Kakefest og #tbt

  20.05.2014  11:52     Tekster

Hei bloggen!

I dag hadde Mia med kake på skolen, så i friminuttet tok jeg meg en kakepause!!!
Jeg hadde på meg en hvit t-skjorte, men en swag skjorte over.

I går kalte en gutt meg for Tora-hora igjen, noe som var relativt trist... Det et lenge siden jeg har blitt mobbet for navnet mitt etter at jeg utrykte min misnøye på den gamle bloggen min (tora1.blogg.no - sjekk den ut!)
Uansett så ble jeg ganske trist, vurderer å bytte navn til noe vanlig som Lise eller Ida..

Nå skal jeg ha matte igjen. Det suger..

Hva gjør dere i dag? :-)

Kos og klem fra Tora

(1) Skriv en kommentar

LA VINDEN BLÅSE BORT ALLE VONDE TANKER

  25.05.2011  15:25     Tekster

Hvorfor tenkte på hva andre mener? Hvorfor la deres oppfattning gå utover deg?

 

De kan jo ha tatt feil.

 

 

Hvorfor ikke bare drite i dem, og gjøre akkurat som du vil? 

 

"Ikke alle er sterke nok til det" Svarte de meg da jeg spurte.

 

Jammen, så bli det da. 


 

Klisje: Vi lever bare 1 gang.

 





Drit i dem. Hev deg over det. Ikke hør på hva de sier, og ikke tro på alt du hører. Let etter de menneskene som ikke gir deg følelsen av å bli snakket om mer enn du ønsker, og bli hos dem. De som du kan hoppe rundt med, synge sanger med og le med, uten at noen himler med øynene av deg. Det er sånt du blir glad av. 

(10) Skriv en kommentar

Stillhet

  22.05.2011  19:50     Tekster




"hallo" ropes med skjelvende stemme. Du står i inngangsdøren til noe ukjent og mørkt.

 

Stillhet.

 

De er ikke der. Ingen av dem er det. De du alltid trodde ville støtte deg, og de du aldri tivilte på. Forduftet som støv.

 

Det er bare deg igjen. Det er på tide å stå på egene ben. På tide å ta de valgene alle har mast om siden du var barn. Dette er nå. 

 

 

 

(6) Skriv en kommentar

MED LUKKEDE ØYNE

  21.05.2011  22:40     Tekster







Noen ganger, når ting blir for vanskelige å tro på, lukker jeg øynene...

Noen ganger, når omgivelsene rundt meg virker fjerne og uvirkelige, lukker jeg øynene...

Noen ganger, når jeg ikke vil dra fra menneskene jeg er sammen med, lukker jeg øynene...

 

... og ser for meg at verden er min. 

 

 

Kjære Mathilde, takk for at du i dag fikk hjertet mitt til å hoppe av høyden på den blå søylen. 

Kjære alle dere som har vært innom her i dag, takk for alle oppmuntrene ord! Dere har gitt med inspirasjon og motivasjon for en lang tid fremover.

 

 

(10) Skriv en kommentar

Hvem er du?

  26.04.2011  21:00     Tekster

Jeg er hun som alltid, nesten, ler.

 

Jeg er hun som vil at folk skal stole på meg.

 

Derfor klarer jeg å stå opp om morgenen, og vite at det kommer til å bli en fin dag. 






Jeg er hun som drømmer om å en gang inspirere andre til å gjøre noe.

 

Jeg er hun som elsker å dele det hun har gjort, og få tilbakemeldinger på det.

 

Derfor blogger jeg. 

 

 

Jeg er hun som elsker spenning.

 

Jeg er hun som aldri får nok av noe jeg liker.

 

Derfor seilier jeg. 

 





Jeg er hun som elsker å tenke tilbake.

 

Jeg er hun som prøver å se det vakre i alt. 

 

Derfor fotograferer jeg. 

 





 

Hvem er du?

(7) Skriv en kommentar

Hver krik og krok av dette grusomme, vakre stedet vi kaller hjem

  26.04.2011  14:50     Tekster


Paris 2009




Thailand 2010/2011 




Egypt 2009

 

Planen er å forstørre denne listen med rundt 30 land før jeg gir meg. 

 

Jeg skal være dårlig til fots fordi jeg gikk langs den kinesiske mur. Hjerte skal mangle en bit fordi jeg lot den ligge igjen hos de stakkars menneskene i Afrika. Øynene mine skal være fylt med visdom fordi de har sett hver jævla krik og krok av verden. Magen skal være mett fordi jeg fant verdens mat å fylle den med. Fingrene mine skal være numne som følger av for mange leste bøker. I skapet skal det henge et fargesprakende kostyme som jeg brukte i Rio. Jeg skal være blakk fordi jeg var et par uker for lenge i New York. Rynkene i ansiktet skal vinden lage når jeg hopper i fallskjerm over New Zealand.  Nesen min skal huske lukten av krig og elendighet i østen. Og i ørene mine skal latteren til barnebarn runge som kirkeklokker hver søndag. Jeg skal forevige hvert av disse minnene i pixler, og  vise de til verden.

 

 

(8) Skriv en kommentar

remind me that rare moment still exist

  22.04.2011  22:39     Tekster

Hun synker dypere og dypere inn for hver dag som går. 

 

Snart er hun fortapt i et evig øyeblikk av... hva?

 

 

 

Er dette lykke? Er dette det vi alle higrer for å nå? 

 

J e g   v e t   i k k e 


 

Men hvis det ikke er lykke. Hva er det da? 

 

Smilet. Glitrende øyne. Den rungene latteren.





Jeg skal finne ut av det en dag. Jeg lover. 

(5) Skriv en kommentar

The girl who cried got happy

  06.04.2011  16:11     Tekster

En liten kommentar kan forandre humøret hennes brått. Ikke et hårstrå kan ligge feil på det plettfrie hodet. Huden blir dekt med 3km krem, fordi hun er redd for å vise feilene sine. 

 

Hun er en ung tenåring. 

 

Det er så rart hvordan alt styres av små bagateller. Jeg kan føle meg lett som en fjær den ene dagen, og tungere enn bly andre. Jeg tror det kommer av hvor usikker jeg er på meg selv. 

 

En selvtilitt som norske bilveier. 

 

"Det er lov å feile. Det er lov og gråte. Ikke bruk energi på de som ikke er verdt det. Ingen er på noen måte perfekte."

 

Men hallo, jeg er en ung tenåring. Det er vel litt for mye forlangt at jeg skal skjønne. 

 





I går følte jeg meg lenger nede enn titanic, I dag har jeg pluttselig kommet opp på overflaten igjen og svever nå i skyene. 

 

Man må elske livet. 

 

(9) Skriv en kommentar

Beauty in things exists in the mind which contemplates them

  05.04.2011  20:45     Tekster

Hun følte seg forbigått, og alene. Annerledes. Hun passet liksom ikke helt inn i den rosa bobla hennes medmennesker levde i. Hvorfor?

 

Hun var ikke pen nok. Hadde ikke det som trengtes for å vanke med de kule. Følte seg som en outsider. 

 

Aldri hørte hun fine ord om seg selv. Kun små, kjappe replikker om skavankene hun så godt prøvde å skjule. Hvorfor er ikke jeg født like perfekt som de andre?

 







Sprekk den rosa bobla. Fortell en jente hvor pen hun er. Kanskje er det hun som har problemer med å stå opp om morgenen. Det gjør så stor forskjell.

(4) Skriv en kommentar

sterk for andre, svak alene

  05.04.2011  18:14     Tekster

Våkn opp kjære medmennesker. Det er på tide å skjære av det tykke laget av alle overfladiske holdninger du måtte ha. Livet er ikke en dans på roser, heller en evig vals på varme glør. Når du blir løftet, brenner du deg ikke, men det er alltid noen som løfter deg opp. Din lykke er resultatet av en annens handling. Når dagen din er lys og munter, er en annens mørk og full av sorg.

 

Hvorfor tro at et liv er perfekt? Denne dansen er ikke et evig løft, dine bein må treffe glørne før eller senere.

 

Du vil bli brent.

 

Noen danser en dans med mer løft enn andre, noen gjør ingen. Så gjør dine tanker sterke, vit at det alltid er noen som tråkker på større glør enn deg. Selv når alt ser mørkt ut, vil jeg smile, for jeg vet at det kanskje vil hjelpe andre.

 

Mitt ønske er å bli husket for den som er sterk for andre, selv om gråten sitter i halsen.

 

Så finn frem kniven og skjær av dere alle overfladiske tanker. Det finnes alltid noen som sliter mer, og alltid noen som trenger din støtte. Alle fortjener et liv her på jorden med flest lykkelige øyeblikk. Minner som får en til å smile bare ved tanken. Latter som triller ut av ens munn uten en spesiell grunn. Jeg ser det som alle menneskers oppgave og skape flest mulig øyeblikk som kan utløse dette. Ingen fortjener et liv i sorg og elendighet. Men for all del, ikke vær supermann.

 


//weheartit

 

(4) Skriv en kommentar

Bak veggen av murstein

  04.04.2011  16:22     Tekster

"Falske negler, falskt hår, uekte øyenvipper og en nese av plastikk. Du er fakeshit fra Japan."


Jeg trodde du var ekte. At du var deg, og at bildene som hadde festet seg til hjernen min var sanne.

 

 

Bildene av en smilende jente, bak en vegg. 


 

Jeg kunne ikke tatt mer feil.


 

For veggen var tykk. Ingen hadde noen gang kommet bak den. Ikke før du kom.


 

Du med dine varme ord, og glødende øyne. Du tok mursteinene fra hverandre, en og en. Til slutt brøt veggen ned ved dine føtter. 





Du brøt deg inn i hennes trygghetssone. Inn i varmen til den skjøre jenta, som var naiv nok til å tro på deg. 

 





Du gjorde det med henne, du vil gjøre det igjen. Bryte deg inn, for så å totalvrake alt. Sannhet som viste seg å være løgn. Det tok evigheter å bygge opp veggen av murstein like solid som den var før du kom. Jeg nekter deg å rive den ned igjen. 

 

 

 

 

 

 


 

 

(4) Skriv en kommentar

Litt av et liv

  29.03.2011  16:37     Tekster

"Jeg mistet førekortet mitt etter at jeg kjørte på et veiskilt", sa han. "Men det gjør ikke noe, for jeg har kjørt verden rundt"

 

Han sitter ved bordet med høreapperat i øret, og forteller om årene i Singapore. De veltrente hendene hans tegner en gamel mann på en serviett. Øynene hans har sett i 80 og et halv år. De ble til før krigen dere, før krigen. Han legger ut om Hong kong, Maldivene og Japan. Hendelsene ligger 40 år tilbake i tid, men fortelles som om det skjedde i går. Dette er en mann med livsgnist.

 

Håper jeg og blir som han.

Lever et liv uten grenser, til kroppen sier stopp.

 

Skulle ønske alle hadde mulighetene som vi har.

Slik at de også kunne oppfylle drømmene.

 

Måtte vi alle leve like lenge som mannen ved stuebordet.

Han er et forbilde han. 

(5) Skriv en kommentar

"Lars Tangen gjør Norge til republikk"

  16.03.2011  18:07     Tekster

 

Vil jeg være en del av Norges fjortis-elite? Spørsmålet stiller jeg meg hver dag. Blogging er nå blitt fornavnet på landets pusekatter. De legger ut bilder på facebook med puppekløft og værhår, mens de holder mobilen foran speilet, og poserer med trutmunn. De legger om det norske språk mer for hver dag som går: likzzzom, azza, lol, omg, omfg, fml og alle andre mulige forkortelser. Brunkrem brukes i stor grad i ansiktet, og på leppene, men de glemmer helt bort halsen. De dør av absolutt alt. Og sist men ikke minst, de blogger.
Alle vet vel at en riktig fortis alltid har en blogg i reinbuens farger. I stenden for x antall kommentarer, står det x antall puser eller søtinger. De blir gjerne omtalt som "rosabloggerne", og det siste jeg vil er å komme under den kategorien, som jeg i full fart er på vei mot.
Gamle damer sitter i sine gyngestoler med strikketøyet i hendene og snakker om "dagens ungdom", og om hvordan ting var "før i tiden". Da tranen faktisk smakte fisk, og krone-isen kostet 1 krone. For mine kjære normen, hva kommer til å skje med fedrelandet når vår generasjon blir satt til å styre? Se for dere et land der Heidi Alexandra er ordfører i hovedstaden, og maler rådhuset rosa. Lars Tangen er president, og legger inne 1 time i skoledagen til solarium for Norsk ungdom. Der Fotballfrue er landslagstrener, og Ulrikke Lund skriver kostholds-bøker "hvordan gå en dag uten mat".
Hvordan kommer denne verdenen til å se ut når jeg er blitt pensjonist. Hva kommer jeg til å si når jeg snakker om "før i tiden" på gamlehjemmet i 2081?
Skal jeg slutte å blogge, slette hele greia og late som den aldri eksisterte? Eller skal jeg prøve å motbevise alle 30-åringer som mener at alle under 15 som blogger er "rosabloggere"? Er det i det hele tatt et poeng, eller er jeg også en del av disse fjortisene som skriver om sin hverdag? Hvordan virker jeg ut i fra bloggen min? er vel spørsmålet jeg prøver å stille.
Repost av enda et innlegg fra i sommer. Etter tre episoder med den nye paradis sesongen, føler jeg at vår generasjon er på dypt vann! Fysøren, har aldri sett en så stor samling av lite intlegente mennersker før! Skremmende.

 

(5) Skriv en kommentar

DANSENE SOLSTRÅLER

  11.03.2011  21:47     Tekster

Hånden hans på dørklinken. Malingen har prellet av døren som regndråper på et vindu. Hvordan kunne han åpne den? Inngangen til fortiden. Orker ikke synet av alt der inne, lukten av alle minnene de hadde hatt sammen her, akkurat her. Livet hans har passert i revy for mange ganger. Han tar likevel et dypt drag med luft, og presser hånden nedover.

 

Her har de spist uendelig mange måltider, både før og etter. På veggene henger det falmede bilder av henne, en gang hadde de vært i sterke farger. Solen trenger ikke gjennom de tunge gardinene som dekker vinduene, og rommet ligger i mørket. Han ser for seg de mange kveldene i den nå så møkkete sofaen. Han hadde holdt rundt henne mens de så på gamle svart-hvitt filmer, og lo så tårene trillet.

 

Han står i døråpningen med små vanndråper rennene nedover kinnene. Han husker alle dagene, alle minuttene og timene med henne. Nekter å gi slipp på noe, ville beholde alt. Hvorfor er verden så jævlig urettferdig? Hvorfor henne? Hun som han elsket.

 

Dansene solstråler på gulvet. To mennesker med sammenknyttede hender, og latter om munnen. To lepper møtes, og tre ord sies. Om og om igjen.


Han styrter inn i huset, har et ønske om å ødelegge. Glemme, og aldri mer å føle denne tomheten og sorgen. Gutten som hadde alt, står igjen med tomme hender og et knust hjerte. Han husker dagen som om den var i går, da hun fikk sin livsfrist. Legen satte livet hennes på vent. Brystkreft, og cellegift hver jævla dag.

 

Han tråkker over terskelen til soverommet deres, og faller ned på kne. Små hikst kommer ut fra den såre halsen. På sengen ligger en blond hårtust som en gang satt på hennes hode. Røde øyne. På det hvite nattbordet ligger hennes livsverk. Filmkameraet og opptak fra hele hennes liv, foreviget i levende bilder. Han griper en tilfeldig film, og setter den i fremviseren. På veggen, bak spindelvevet, ruller solnedgangen på lerretet. Hennes latter og hans stemme fyller det stille rommet. Sand, rosa blomster, en oransje himmel og deres kyss. Løpende mot ingenting, men samtidig alt. Hans lykkeligste dager nå på en vegg. Under gravsteinen i hagen ligger den maltrakterte kroppen hennes. Herjet av kreft og ødelagt av sorg. Rundt står alle hun noen gang kjente, og forseiler graven med blomster.

 

Jeg fikk 5+ på denne, og er utrolig fornøyd med det! Hva synes du?
(9) Skriv en kommentar

It's so empty living behind these castle walls

  08.03.2011  16:36     Tekster

Løft blikket fra bakken, og rett deg opp i ryggen. Si det du vil si, vær den du vil være.

 

 

Le når du vil. Smil hvis du føler for det. Ingen er alltid glad.


 

Gråt når tårene trenger seg på. Cry me a river er ikke bare en kjapp replikk vi bruker når vi er målløse, av og til kan det være lurt å ta Timerlake på ordet.


 

Gjør det du alltid har hatt lyst til. Lev uten grenser.




Vi lever bare en gang.

(0) Skriv en kommentar

Memories to keep

  02.03.2011  21:03     Tekster

Hei, Tina, takk for at du alltid får meg i glad.

 

Hei, Farmor, takk for at du viste meg hva som er viktig.

 

Hei, tante, takk for at du viste meg verden.

 

Hei, Louise, takk for at du viste meg hvordan du er tøff.

 

Hei, hunden til naboen, takk for at du ga meg en frykt for sånne som deg.

 




Hei, Therese, takk for at du viste meg hvordan en jente kan være like fantastisk som deg.

 

Hei, 3283, takk for at du alltid har vært der.

 

Hei, Melissa, takk for at du viste meg hvordan du oppfører deg i kriser.

 

Hei, Anniken, takk for at du alltid er der.

 




 

Hei, Kine, takk for at du viste meg hvordan du står opp for deg selv.

 

Hei, Tiril, takk for at du støtter meg, uansett.

 

Hei, bokhyllen min, takk for at du gir meg en verden og unslippe til.

 

Hei, Jeanette, takk for ALT.

 




 

Hei, buss, takk for at du aldri kommer når du skal.

 

Hei, brettspill, takk for alle de lærerrike og latterfylte øyeblikkene.

 

Hei, Ester, takk for at du alltid hører på meg.

 

Hei, Maren Katrine, takk for at du viste meg hvordan du er en virkelig god venn.

 




 

Hei, besten, takk for at du gir meg inspirsjonen til å gjøre noe stort.

 

Hei, spotify, takk for alle reklamepausene!

 

Hei, supermarie, takk for at du viste meg hvordan man skriver og fotograferer.

 




Hei, Tobias og Magnus, takk for alle de øyeblikkene da jeg virkelig har følt meg hjemme.

 

Hei, familiebilen, takk for at du tar meg dit jeg vil, og ikke vil.

 




 

Hei, bloggen, takk for at du har gitt meg muligheten til skrive så mange ord.

 

Hei, Ine, takk for at du har vist meg godheten i mennesket.

 

Hei, Sandra, takk for at du gir meg gode råd og trøstende ord.

 




 

Hei, Canon EOS 450d, takk for at du gir meg en ny måte å se verden på.

 

Hei, Linniiie, takk for at du får meg til å le.

 

 




Jeg er heldig, virkelig. Jeg har jo alle dere.

 

Repost av innlegget fra før i fjor. Føler for å takke dere igjen <3

(7) Skriv en kommentar

Måtte alt vi var sammen ikke glemmes før jeg finner hvile i armer som er sterkere enn dine

  15.02.2011  17:05     Tekster

Lukk øynene kjære barn, dette er ikke noe for deg. Ikke gå over veien før du har sett deg om tre ganger, aldri glem det. Ikke snakk med fremmede, de vil deg vondt. Vel, han var ingen fremmed, og han påførte meg mer skade enn bil noen gang kunne ha gjort.

 

Måtte tankene om meg hjemsøke deg de nettene dere ligger rygg mot rygg.

Måtte alle hennes bevegelser minne deg om fortiden.

Måtte mitt navn spøke på leppene dine hver gang deres møtes.

Måtte minnene om meg kvesse tankene dine hver gang du ser henne.

Måtte varmen fra meg brenne deg.

Måtte alt vi var sammen aldri glemmes før jeg finner hvile i armer som er sterkere enn dine.

 

Mamma og pappa, skadet blir jeg. Men plasteret med Supermann på som dere har liggende i skuffen, vil ikke alltid hjelpe.

 






(16) Skriv en kommentar

SMIL

  14.02.2011  18:05     Tekster

Idag dere, idag er jeg glad.

 

Glee // dont stop beliving


Le. Vis oss virkeligheten i "en latter forlenger livet". Jeg skal ihvertfall skaffe meg sixpac på den måten.

 

Dans. La gleden stråle igjennom deg.

 

Løp. Ikke fra, men til. Jeg elsker å løpe. Etter at skoleklokka har ringt inn til sommer, løper jeg alltid det første stykket hjem. Aner ikke hvorfor, men jeg smiler mest jeg gjør det.

 

Skriv. Skriv til du har gått tom for ord.

 

Smil. Idag er en ny dag.

 




 

(2) Skriv en kommentar